"Hør her, gubber – det er på tide å pensjonere pekepinnen"
Hvor nærme kan man legge seg? Når må musikken stilne? Og hvem setter alle de uskrevne reglene i naturhavnen? Skippos Alfred Ahlberg mener båtlivet blir unødvendig kantete når pekepinnene tar over. Løsningen er som oftest betydelig hyggeligere enn som så.
Jeg har alltid vært redd for å støte noen. I køen til pølsekiosken har det vært: «Nei, nei – gå du først», hos handleren «Ta du den siste kurven med jordbær» og i naturhavnene «Havnet vi kanskje litt vel nærme den andre båten?».
Hvorfor?
Uskrevne regler, folk med pekepinner og disse evige meningspolitiene. De finnes overalt og mener sikkert ofte godt, men spør du meg er det på tide med en annen tilnærming.
Det hele ble tydelig på kontoret vårt for noen uker siden. Temaet uskrevne regler i naturhavner kom på banen og så godt som alle hadde noe å mene. Jeg vet ikke hvordan kollegaene mine har det, men for min del var det enklere å komme på ting man ikke får gjøre, snarere enn slikt man bør gjøre. Og er det virkelig det båtlivet vi vil ha? Tilsnakk og moralpanikk. Jeg tror i hvert fall ikke det.
Listen kan gjøres lang, men for at dere skal få en følelse av hva jeg snakker om, kommer her noen av «ajajaj»-ene som kom på banen:
- Musikk og fest langt utpå kvelden.
- Knirkende fendere.
- Motorbråk til fordel for batterilading.
- Klaprende fall fra seilbåtrigg.
Ja, dere skjønner.
Samtidig styrer vi ikke over vår egen lydfølsomhet eller de innebygde irritasjonsmomentene våre. Men som en kollega uttrykte det: Etiketten eller «burde» kan også ekskludere og gjøre det unødvendig vanskelig eller lite velkomment for nye båtfolk å finne veien inn i båtlivet. Det i seg selv er verdt å tenke på.
Hva bør man da gjøre i stedet? Jo, forstår du, det er nå jeg mener at alle surmulerne, pekepinnbærerne og bedreviterne bør ta til seg en ny tilnærming:
Dialog.
Det meste lar seg løse med dialog. Klarer vi å avslutte kriger, nabofeider og søskenkrangler med en samtale, så bør nok en disputt om hvorvidt samværet to båter bortenfor bør fortsette i cockpiten, i kahytten eller avsluttes helt, også la seg løse.
Med det sagt går ansvaret begge veier. Vennegjengem som har planlagt grillkveld med påfølgende trubadur og sang, bør kanskje være åpne overfor barnefamilien som glir inn akkurat til middag om at det faktisk kan bli livlig i kveld. Hvem vet, kanskje blir det sommerens beste kveld for småbarnsforeldrene?
Når fendrene knirker fra båten ved siden av, eller når det slappe fallet fra Bavaria 37 to båter bortenfor slår i vinden, er et vennlig tips om å stramme til, eller et spørsmål om å organisere fortøyningen litt annerledes, sjelden særlig uvelkomment. Alt handler om levering. For i min erfaring er nettopp dette noe som kan bli vesentlig mye bedre.
Til slutt gjelder det også å ha forståelse. Nei, en dunkende dieselmotor og eksosrøyk ved frokostbordet er kanskje ikke det hyggeligste. Men et spørsmål om det hadde vært OK, og et ærlig svar om å kanskje vente 30 minutter, tas sjelden imot med vond vilje.
La oss derfor slutte å snakke om uskrevne regler, og heller snakke med hverandre. Jeg lover dere, båtlivet blir så mye hyggeligere da.