Det vanskelige med livet om bord er sjelden den lille plassen
Det er lett å tro at det vanskeligste med livet om bord er å bo trangt. Men etter flere år på båt har Skippos reisemålsredaktør Isabelle innsett at det sjelden er plassen som utfordrer mest. Oftere handler det om tempo, forventninger, søvnmangel og det å få hverdagen til å fungere når båten faktisk er «hjemme» på ordentlig.
Når båten blir et hjem
Det er lett å romantisere båtlivet om sommeren. Men sannheten er at det også kan være ganske intenst innimellom. Mange mennesker på liten plass, ulike energinivåer og forskjellige ønsker. Det går heller ikke an å bare lukke en dør bak seg når noen er trøtte, sultne eller trenger litt ro.
For oss er båtlivet heller ikke bare ferie. De siste årene har vi bodd om bord store deler av året, og i dag har vi valgt å bo på båten på heltid. Det gjør livet om bord til noe annet enn noen ukers ferie på liten plass.
Samtidig er det også dette som gjør båtlivet så spesielt. Man lever tett på hverandre på ordentlig. Alt skjer sammen. Nattevaktene, tilleggingene, morgenene, konfliktene, kveldsbadene, oppdagelsene og hverdagen.
Ikke alle ønsker den samme ferien
Og kanskje er det nettopp der mange konflikter om bord begynner. Ikke i de store tingene, men i ulike behov og forskjellige rytmer.
Jeg kan virkelig sette pris på lange morgener om bord. Jeg står gjerne opp tidlig sammen med barna, drikker den første koppen kaffe før resten av havna har våknet til liv, og lar dagen begynne i sitt eget tempo. De beste morgenene får jeg til og med nyte kopp nummer to i fred og ro. Samtidig er resten av familien ofte klare for å bade, kjøre jolle eller kaste loss lenge før jeg selv har kommet helt i gang.
For oss har det også blitt tydelig hvor mye været påvirker humøret. Det er uten tvil enklere å leve om bord under en lengre overfart med en behagelig slør eller halvvind enn med hard motvind og rotete sjø. Barna kan leke lettere, det er enklere å lage mat, og til og med noe så hverdagslig som å skylle ned i toalettet går smidigere når båten krenger den «rette» veien. Solen påvirker også mer enn man kanskje vil innrømme. I hvert fall meg.
Det er lett å prøve å rekke for mye
Vi har også lært at det som ofte skaper mest irritasjon om bord, ikke er den lille plassen, men stress. Først og fremst stresset med å prøve å få mest mulig ut av ferien.
Vi liker egentlig lange etapper og gjerne seilaser som varer gjennom natten. For to år siden seilte vi til Polen og tilbake med nattevakter, samtidig som datteren vår bare var noen måneder gammel. Det er kanskje et ganske godt eksempel på hvor lite livet om bord bryr seg om perfekte forutsetninger. Måltidene hennes tilpasset seg jo ikke akkurat etter hvem som hadde nattevakt eller når jeg egentlig skulle sove.
Samtidig har vi også lært at for stramme planer lett skaper unødvendig press. Tidligere kunne vi ha ganske tydelige mål for ferien. På en bestemt dato skulle vi være i en bestemt havn for å møte andre. Problemet er bare at været fortsatt bestemmer veldig mye. Legger man til barnas behov, for lite søvn og nattevakter oppå det hele, har man ganske gode forutsetninger for konflikt.
I år ser vi faktisk frem til en ferie uten noe tydelig sluttmål. Til å kunne ta dagene litt som de kommer.
Været bestemmer mer enn man tror
Vi har også blitt bedre til å fungere som et team om bord. Kommunikasjon utgjør en enorm forskjell, særlig ved tillegging. I dag snakker vi ofte gjennom situasjonen allerede før vi kommer fram. Vi sjekker hvordan havna ser ut i Skippos app, planlegger hvor vi helst vil ligge, og hva plan B er dersom det ikke finnes plass. Bare det å ha snakket gjennom det på forhånd gjør at alt føles roligere når vi først er der.
For det er ofte nettopp under tillegging at alt skjer samtidig. Noen må på toalettet, barna begynner å krangle, noen vil opp på dekk, og vinden øker akkurat idet man skal legge til.
Og selv om vi har blitt bedre med årene, endrer utfordringene seg hele tiden. Sønnen vår begynner å bli eldre og har i dag mye mer erfaring og forståelse for konsekvenser enn tidligere, noe som gjør mye enklere om bord. Samtidig har den yngste datteren vår blitt langt mer mobil og nysgjerrig enn hun var i fjor sommer. Det er hele tiden nye ting å tilpasse seg.
Vi har også merket hvor mye orden om bord påvirker stemningen. Både mannen min og jeg fungerer bedre når båten føles organisert. Alt har sin plass, og vi prøver alltid å våkne opp til orden og ryddighet om morgenen. Det samme gjelder barnas leker. Når ting er sortert i bokser og oppbevaringsposer, blir det færre konflikter og faktisk også mer kreativ lek.
Det er disse øyeblikkene vi seiler for
Og til tross for alt det intense, søvnmangelen, været, logistikken og konfliktene, er det også noe helt spesielt med å leve så tett sammen over lang tid.
Jeg tror det er nettopp eventyrene barna kommer til å huske. Overfartene, nye land og følelsen av å oppdage ting sammen som familie. Sønnen vår snakker fortsatt ofte om Danmark og har lyst til å reise tilbake. Det virker som om opplevelsen har satt dype spor hos ham.
Jeg kjenner også at vi fungerer best når vi får oppleve noe nytt sammen. Som da vi seilte inn til København i fjor sommer og gled gjennom byen mens vi ventet på broåpning, tok oss gjennom de smale kanalene og klarte tilleggingen uten noe særlig dramatikk.
Eller da vi etter overfarten til Polen våknet opp i Sopot etter en natt med både solnedgang og soloppgang til havs. Følelsen av å ha seilt over åpent hav til et helt nytt land sammen som familie var ganske vanskelig å slå.
Friheten finnes kanskje nettopp her
Kanskje er det også derfor båtlivet fungerer så godt for oss, til tross for den lille plassen. Båten blir ikke bare en måte å reise på, men også hjemmet vårt. Vi har våre egne senger, tingene våre og den trygge rammen rundt oss uansett hvor vi seiler. Etter en lang dag med nye inntrykk vender vi alltid tilbake til vårt eget lille fristed.
