Sove om bord i mai – derfor er det aller best akkurat nå
Å bli værende i båten over natten i mai krever litt mer enn i juli. Temperaturen svinger, fuktigheten sniker seg på og ingenting er helt like tilgivende som midt på sommeren. Men det er også det som gjør det. For når alt faller på plass, varmen, roen og følelsen av å være helt i starten av sesongen, er det vanskelig å se for seg en bedre måte å våkne på.
Det er noe spesielt med de første nettene om bord.
Vi har bodd store deler av året i båten i flere sesonger, og likevel føles de første vårnettene litt nye hvert eneste år.
Ofte kommer de etter en ganske intens periode. Sjøsetting, fiksing, pakking og i vårt tilfelle noe som nesten føles som en liten flytting. Men når alt endelig er på plass og kvelden senker seg, kommer en ro som er vanskelig å finne noe annet sted.
Og merkelig nok sover vi alltid bedre om bord. Hele familien.
Når livet ble enklere
I fjor, da vi flyttet om bord igjen, merket jeg det ekstra tydelig. Småbarnslivet ble på en eller annen måte enklere, selv om nettene noen ganger var urolige.
I huset føltes alt lenger unna. Jeg sto der med altfor mye velling i omløp og oppvåkninger som kom og gikk. Veien til kjøkkenet var lang, og det var som om avstanden mellom rommene også skapte en avstand mellom oss. Det ble flere oppvåkninger, mer uro og vanskeligere å finne roen igjen.
I båten ble det motsatt. Noen få steg til kjøkkenet, barna rett ved siden av. De sover i forpiggen med en skillevegg mellom seg, og det er noe med nærheten som gjør at alt flyter litt lettere. Oppvåkningene blir færre, nettene roligere og selv de urolige stundene føles enklere å håndtere.
Det beste med alt
Det jeg liker aller best er lyset. De klare morgenene når solen står lavt og speiler seg i vannet utenfor, og reflekteres inn gjennom rutene slik at det beveger seg i hele båten. Det blir som solkatter i taket, et mykt flimrende lys som følger med overalt.
Ofte har jeg allerede vært våken en stund. Brygget dagens første kopp kaffe, skummet melk og laget en latte i vår lille espressomaskin som jeg brukte altfor mye tid på å finne, bare fordi den måtte få plass i skapet i byssa når den ikke er i bruk. Barna er våkne, det er litt liv i båten, men likevel rolig på en måte som er vanskelig å få til noe annet sted.
Og så sitter man der, med kaffen, og bare ser. Lyset som beveger seg, vannet rett utenfor, lydene som er helt annerledes enn på land.
Det er vanskelig å ikke stoppe opp i det øyeblikket.
Og så finnes virkeligheten
Samtidig er det ikke alltid helt komfortabelt. Temperaturen lever sitt eget liv. Den ene natten flere plussgrader, den neste nær null, og noen ganger våkner man og innser at det ble kaldere enn man trodde. Som den natten vi trodde oljeovnen skulle holde, men våknet til 14 grader og måtte starte dieselvarmeren for å få opp varmen.
Og så lyden. Dieselvarmeren som går, vinden som tar i riggen og master som slår. Det er en del av opplevelsen, men også noe man må venne seg til.
Med tiden har vi funnet det som gjør nettene virkelig gode.
Slik får vi det til å fungere
or meg starter det allerede før vi legger oss. Å vite at vi ligger trygt gjør stor forskjell. At fortøyningene kjennes riktige, at ingenting ligger og drar eller slår. Det er først da jeg virkelig klarer å slappe av.
Varme er neste del. Ikke bare å få den opp, men å få den til å holde seg jevn og behagelig. Vi bruker som regel dieselvarmer, men ligger vi i havn med landstrøm, unner vi oss litt ekstra luksus med oljeovn. Det er stillere og gir en mykere varme. Samtidig har vi lært at fuktigheten er minst like viktig. Luftavfukter har blitt en selvfølge om bord, og i tidligere båter har vi brukt spritvarmer for å få bort den rå følelsen i luften. Ikke den hyggeligste lukten, men det gjør stor forskjell.
Varmen kommer seg ikke alltid dit man vil. Hos oss sitter varmeren akter, noe som gjør at vår lugar raskt blir varm mens forpiggen, der barna sover, er kjøligere. Vi har løst det ved å styre varmen dit vi vil ha den. Vi stenger utblåset i vår egen lugar og taper igjen halve utblåset i salongen, slik at mer luft faktisk finner veien helt frem til forpiggen. Små, oppladbare vifter hjelper også til med å sirkulere luften bedre i hele båten. Det er kanskje ikke den mest langsiktige løsningen, men akkurat nå fungerer det overraskende bra.
Barna sover i pysjamas og sokker, siden de ofte sparker av seg dynene om natten. Kveldene om bord er ganske enkle. Vi leser, de sovner raskt og vi lister oss ut. Etter en stund åpner vi opp inn til forpiggen igjen slik at luften kan flyte fritt. De har vent seg til lyder rundt seg, så vi kan fortsette kvelden uten å måtte gå på tå hev.
Noen ganger blir vi værende i en naturhavn natten til mandag, bare for å få litt mer ut av helgen. Vi prøver å gjøre det så ofte vi kan. Vi våkner tidlig, tar et morgenbad som vekker hele kroppen på en måte ingen dusj helt klarer, og gjør oss klare i ro og mak. Frokosten spiser vi ofte i cockpit på vei tilbake mot hjemmehavnen, med kaffen i hånden, solen som finner frem og vannet rundt oss, før det er tid for å fortsette til barnehage og jobb, men med den friske følelsen fortsatt i kroppen.
Det er da jeg kjenner det aller tydeligst. At vi er her ute og at vi faktisk tar vare på det. Noen morgener ligger tåken tett over vannet. Andre ganger trommer regnet mot dekket og vinden uler i riggen. Noen ganger er det speilblankt og helt stille. Noen ganger passerer en ferge eller så kommer en sel nysgjerrig svømmende langs båten.
Og hver eneste gang er det verdt det.